SUNN FART I FJØSET

 

Ekte kyllinger stikker av. Det skal de gjøre. I det du setter foten innenfor kyllinghuset, piler Hubbard-kyllingene avgårde i full fart så halmen spruter. Som om du var en rev på nattlig raid. 

Det er varmt i fjøset. Nesten 30 grader. Det stikker litt i nesa av støv og lukt fra 13000 kyllinger. Etter et halvt minutt, omtrent når ørene har justert seg til den skingrende kaklingen, begynner kyllingene å komme tilbake. De flokker seg rundt føttene dine. Plukker på skolisser, napper i buksebeina dine, før de tripper  tilbake til det de drev med før du kom inn i huset.

Hubbard i fjøs2.jpg

Det er alltid spesielt å oppleve hvor maten vi kjøper i butikken faktisk kommer fra. Enten det er pølser, grønnsaker eller fisk. Virkeligheten er virkelig. Den lukter, på godt og vondt. Det er som regel både mindre romantisk og mer håndfast enn man tror.

Kyllingfjøset var faktisk hyggeligere enn jeg hadde forventet. Selv om vi besøkte levende vesener som skulle til slakteriet samme dag.

Kyllinger er det dyret vi spiser aller flest av i verden. Alle vet at de ikke fanges i villmarken. Det er ingen som tror at kylling produseres som ferdig filet. De er nødt til å fødes, leve og dø et sted. Og det gjør de kun for at mennesker skal spise dem. Alle vi som fortsatt er kjøttetere, må ta det med i beregningen.   

Men også dyr som skal bli mat, har krav på et verdig liv.

Jeg har alltid tenkt at det handler om hvordan de har det. Hva de spiser. Hvor store arealer de kan boltre seg på. Om de får se dagslys eller ikke. Jeg har tenkt på burhøns. På griser uten plass til å røre på seg. Jeg har tenkt villsauer. På frittgående verpehøner.

Jeg har ikke tenkt på at selve dyrerasen kan være problemet, at dyrene ikke har det bra fordi de er avlet til noe som aldri kan ha det bra.  

Da vi fikk besøk av Dyrevernalliansen på kontoret, begynte vi å glede oss til å jobbe med Hubbardkyllingen. De fortalte hvordan den vanlige masseproduserte kyllingen, den som heter Ross 308 har det. Hvordan den har for tunge bryst, for svake lårmuskler og for høy dødelighet. Det hjelper ikke å bo i et palass om du er en krøpling som lider. 

Dyrevernalliansen har tenkt: "Hvordan får vi bedret hverdagen for flest mulig individer på kortest mulig tid?" Det var hverdagskyllingen som hadde størst forbedringspotensiale. Løsningen ble Hubbard.  

Nå har Rema 1000 og Norsk Kylling byttet ut Ross 308 med Hubbard 787. Den nye rasen vokser saktere, lever lengre, er mindre syk, fordi den er mye mer aktiv enn den kyllingen de har brukt før. Hubbard er en sunnere fugl. Den er en tøffere fugl. Den en overlever. 

–Hubbarden er artig å holde på med fordi han er så livlig og robust. Det er en fin opplevelse å gå i fjøset, sa kyllingbonde Ola Gimse, på Gimse gård i Melhus.

–Hubbarden er artig å holde på med fordi han er så livlig og robust. Det er en fin opplevelse å gå i fjøset, sa kyllingbonde Ola Gimse, på Gimse gård i Melhus.

 

Vi møtte kyllingbønder som fortalte at de syns det var så mye hyggeligere å være kyllingbonde nå med den nye kyllingen. De hadde vært skeptiske til en kylling som vokser saktere, lever lengre og krever mer stell. Hvordan ville det gå med økonomien i det? 

Men nå var de omvendt. En ting var at det var mye mer aktivitet i fjøset. At det var livligere. En annen ting var at nå trengte de ikke begynne hver morgen med å plukke døde kyllinger. 

Det er jo bedre både emosjonelt og økonomisk. 

Jeg måtte jobbe hardt for å få tak på Hubbardkyllingen. Fotograf Marte skulle ta bilder av kyllingene. Dag Vidar skulle filme. Så jeg forsøkte å finne de peneste, tøffeste typene. Men en 50 dager gammel Hubbard, springer fort (i motsetning til en jevngammel Ross 308), og kan fint flakse et par meter bortover i kyllinghuset.

Jeg kunne kjenne kyllinghjertet slå litt raskere når jeg først fikk tak i en. Men etter kort tid, roet den seg og fant seg til rette i armene mine. Og når jeg plasserte den på høyballene foran kamera, ble den stående og kikke interessert mot linsen og plukke i halmen. Etter en stund, når den var lei av å stå modell, hoppet den kjekt ned på gulvet igjen og begynte å briske seg mot kameratene sine.

Du skulle nesten tro den var litt stolt av å bli posterboy for bedre dyrevelferd i kyllingkjøttdisken. 

 

Hubbard i fjøs3.jpg