Iby Oslo
Handlevogn 0

ØKOHØNA KOM FØRST!

 

Jeg er et egg. Et økologisk egg. Det vil si at jeg er verpet av en økologisk høne. Ja, jeg kan avsløre det nå: Det var høna som kom først. Og høna her på den økologiske eggegården har det litt annerledes enn andre verpehøner. Det er ikke lov å ha økologiske høner i bur. De som kalles frittgående høns, bor fortsatt i et litt romsligere bur. Men de økologiske hønene har det enda friere. 

VI heier på de økologiske bøndene. Men for den som ikke vet hvordan den økologiske maten er produsert, er det ikke så åpenbart å velge økologisk melk eller egg. 

Det er alltid best å vite hvorfor grønt er godt.

Etter å ha jobbet med de økologiske bakerne til Godt Brød var det hyggelig å høre at Rema 1000 ville satse stort på økologi. Men det er ikke nok bare med økologiske varer i butikken. Rema 1000-kundene trenger også å lære om hvordan økologisk mat blir produsert, hvorfor det er bra for klima, kropp og samvittighet, og hvordan de kan ta grønnere valg i hverdagen.

Det er vi stolte av at vi fikk få hjelpe dem med. 

IBY laget bakgrunnsartikler, reportasjer, intervjuer, småfilmer og forbrukerstoff om økologi og dyrevelferd til deres egen hjemmeside og sosiale medier. Det ble til en tekst- og billedbank for Rema 1000s økologiske innhold. Vi fulgte også kyllinggårdenes omlegging til den sunnere kyllingrasen Hubbard.  

Og vi er ofte innom en Rema 1000-butikk for å sjekke at de gjør sin del av jobben med å gi folk flere økologiske valg. 

Les mer på Rema 1000s nettsider her:

 
FOTO: MARTE GARMANN
 

 

GOD SMAK ER HELE HISTORIEN

Et bakeri er aldri bedre enn sitt daglige brød. Godt Brøds historie ligger i den velsmakende baksten.

Bakeverkstedet Godt Brød feiret 20-årsjubileum i desember 2015. Historien om et av landets første økologiske bakerier – som vokste seg ut av en liten butikk på Nedre Korskirkeallmenning i Bergen og ble en stor familie av bakeverksteder i flere av landets storbyer – var fascinerende nok i seg selv. Men det var smaken som var den egentlige hovedpersonen.

Sammen med Godt Brøds 42 flinke bakere, matstylist Kristin Hove de stilsikre designerne Bjelke & Yang  laget vi en bakebok som viser hvordan de baker sine brød og boller. En bok som lærer gjestene deres hvordan de kan lage sine favoritter hjemme på kjøkkenet. Og som forteller hvordan god smak og god samvittighet henger nøye sammen.

Under arbeidet med boken har vi bygget opp Godt Brøds bildebank, slik at bakerikjeden kan vise frem både flinke medarbeidere og deilige bakevarer. Samtidig har vi hatt ansvaret for Godt Brøds Facebook- og Instagramkonto, og laget nyhetsbrev til bakerverkstedets mer enn 20 000 BakeVenner.

Alle de deilige bollene og de gode brødskivene vi har spist gjennom samarbeidet med Godt Brød har styrket oss i troen på at historien vi har fortalt handler om god smak.

 

ALLE FOTO: MARTE GARMANN


 

EVENTYRET OM LILLE TREHETTE

Det er vakkert på høyfjellet på Imingfjell i Uvdal i Buskerud. Men det er vindfullt og værhardt. Det merket vi da vi dro sammen med arkitekt Grethe Løland for å ta bilder på høsten 2018. Det var fortsatt litt fine høstfarger igjen. Men det var allerede begynt å bli kaldt i vindkastene. Og dagslyset forsvant før vi fikk sukk for oss.

Men da kunne vi gjemme oss inne under den beskyttende hetta som gir den 73 kvadratmeter store hytta sin karakteristiske form.

Imingfjell har som mange andre hytteområder i Norge, relativt strenge byggeforskrifter. Alle hytter må ha delte vinduer, stående ytterpanel, triple vannbord og saltak med 22-27 graders vinkel. Men Grethe ville ikke la det stoppe ønsket om å lage noe helt eget.

–Begrensinger stimulerer til lekende kreativitet. Og i dette tilfellet ble det et mål i seg selv å forsøke å skape noe nytt innenfor rammene, sier arkitekten. 

Hyttetomten ligger på 1125 m.o.h., og i utgangspunktet innenfor et utsatt skredområde. Men da Arkitektværelset fikk en mer detaljert skredanalyse, viste den at hytta ville ligge klar av faresonen. 

–Vi beholdt den opprinnelige ideen fra skissene, med en beskyttende «hette» mot fjellet. Bygningen får en subtil ikonisk form innenfor byggereglene, i et område der de fleste hytter ser like ut, sier Løland.

Da vi skulle fortelle verden om den lille hytta, fant vi fort ut at vi måtte fremheve det hetteformede taket. I nyhetsbrevet og i henvendelser til arkitektmagasiner ble The Hooded Cabin en slående tittel sammen med de enkle og nordisk kjølige og eksotiske bildene.

Kraften i arkitekturen er det som gir gjennomslag, men vi er ganske stolte av at det aller største nettmagasinet om arkitektur, arkitektenes oppslagsverk ArchDaily, ganske raskt plukket opp historien. Det gjorde også arkitekturmagasiner som Inhabitat og livsstils- og designmagasiner som Designboom, Hypebeast og New Atlas . Hytta har også blitt omtalt i koreanske Imboldn, italienske The Tree Mag, russiske Architectual Digest tsjekkiske Novinky, italienske Icon Design Magazine og herremagasinet Men’s Gear. Sistnevnte har vel og merke diktet fritt videre på historien, men de er skikkelig entusiastiske, så da så.

På Instagram har tyske Archisustech og franske Journal du Design postet bilder av #HoodedCabin. Mens enda flere nettsteder og papirmagsiner har bedt om materiale.

Det ser ut til at Lille Trehette virkelig har fått seg en god tur rundt om i verden. Og det fortjener hun.

 

 

I BEGYNNELSEN VAR FJELLET, OG FJELLET VAR KOLSÅSTOPPEN

 
 

Alle klatrehistorier begynner med et fjell. Sånn må det være, for klatringens objekt kom før subjektet. Fjellet ble formet i tidens kjeller, av varme fra jordens indre, av tyngde fra dens iskapper, av elver og vind og sol og regn. I millioner av år sto det der uten at noen klatret i det. Fjellet fantes, men ikke forestillingen om at det kunne bestiges.

På Kolsås i Bærum kommune utenfor Oslo finnes et slikt fjell, en kolle som stikker opp i et flatt og godlynt jordbrukslandskap. Det er ingenting alpint over Bærum kommune, og toppen er ikke høy i den store sammenheng. Men den er høy i forhold til landskapet rundt, og det er det eneste som betyr noe. Den ligger der som et hint til menneskene rundt den, en antydning og en påminnelse. Toppen er enkelt tilgjengelig via skogsstier fra tre himmelretninger. Herfra kan alle nå den og nyte utsikten, men fra den fjerde himmelretningen, sørøst, kan den kun bestiges vertikalt. Derfor lå det i kortene at det ville komme en dag da noen fant ut at det var nettopp det de skulle gjøre, klatre opp fjellets bratteste side, velge den vanskeligste veien mot toppen nettopp fordi den fantes, og det er på dette historiske punktet at fortellingen om Kolsås-klatringen begynner. 

 

Den første bestigningen av Kolsås fant sted høsten 1904, og det er i seg selv talende for norsk klatrehistorie at klatrere fra Turtagrø-miljøet vender oppmerksomheten mot en kolle i Bærum. Denne høstdagen tok Henning Tønsberg sr., Therese Bertheau, Ingeborg Tandberg og Kristian Tandberg toget fra Vestbanen stasjon i Oslo og den korte veien ut til Sandvika. Derfra gikk de til fots mot Kolsåstoppens sydside. Området var ikke bebygd som det er i dag – kun et par gårder og noen småhus lå spredt rundt i landskapet. Med seg hadde de spikerstøvler og hampetau – ikke noe mer. Med dette utstyret gikk de løs på Nedre sydstup via den ruta som senere ble kjent som Kålbladet, og Øvre sydstup via Bratteggen.
På dette tidspunktet hadde tre av de fire klatrerne allerede besteget Store Skagastølstind. De dro altså fra noe veldig stort til noe veldig lite, og i dette enkle faktum ligger en sannhet som peker framover mot stiftelsen av Kolsås Klatreklubb mange tiår senere: Evnen til å ha to tanker i hodet samtidig, til å verdsette og anerkjenne at klatring kan utføres på ulike måter og i vidt forskjellige omgivelser, uten at man av den grunn trenger å stille det ene opp mot det andre.

Henning Tønsberg og Kristian Tandberg var glade amatører, generalister innenfor klatresporten, frisinnede og åpne for det meste, så lenge det involverte et fjell. Hvis man skal dømme etter deres beskrivelser av førstebestigningen på Kolsås, er det ingenting som tyder på at den sto tilbake for andre klatreopplevelser de tidligere hadde hatt.
Kristian Tandberg har selv beskrevet hvordan denne dagen forløp. Dagen i forveien ringte han Henning Tønsberg:

 

Hallo! Du må bli med på Kolsås imorgen. Det er frk. Bertheau og en søster av mig. Vi tar 9.15 til Sandvika ... Det er bra, ta det med, jeg har jo mitt, men når vi er 4, kan jo et tau være for lite. Vel møtt da!

Tønsberg takket ja til invitasjonen, og dagen etter sto de fire ved foten av fjellet.

Henning Tønsberg hadde fått klatreinteressen videreført fra sin far, Henning Bødker Tønsberg. Han var apoteker av yrke, men på fritiden drev han både som naturfotograf og skribent, blant annet for Den Norske Turistforening. Mest kjent var han imidlertid for klatringen sin, og i 1908, fire år etter at han besteg Kolsås for første gang, skulle han bli en av stifterne av Norsk Tindeklub, og klubbens aller første leder.
Therese Bertheau besteg over 30 fjelltopper i løpet av sitt liv, mange av dem som første kvinne. Bertheau var en av de store pionerene i Turtagrø-miljøet, hun var en meget habil klatrer og deltok på flere ekspedisjoner med datidens fremste klatrere, deriblant William Cecil Slingsby. Men denne høstdagen i 1904 befant hun seg altså på Kolsås sammen med Henning Tønsberg, Kristian Tandberg, og sistnevntes søster, Ingeborg.

Henning Tønsberg beskriver førstebestigningen av Kolsås slik:

 

Uten å foranstalte større opløp, utstyrt som vi var – med de den gang selvsynte – spikerstøvler, tau og otte miner, rakk vi snart op over uren i Kolsås. Vi var på rekognosering og slanget oss frem langs den snaue passasjen mellem krattet og bergveggen. «Se her, mellem trærne der rekker vi op på den platten, og videre op ser det ut til at vi kan komme i sprekken på innsiden av den svære, loddrette blokken. Så kom tauene frem og Tandberg smøg sig op mellem trestammer og grener. (...) Spikerstøvlene skraper i fjellet, litt jord og småstein sildrer ned og tauet går langsomt ut. Det er næsten intet å se, vegetasjonen er for tett. Men skrapningen fortsetter. (...) Vi skimter ham såvidt, en 10-15 m over oss. «Hvordan ser det ut?» «Vet ikke ennu, få litt tau.»
Han forsvinner og det blir stille der oppe. Nu hører vi småstein slå i uren på utsiden av blokken. Tauet er lenge rolig, så glir det sakte ut igjen, stanser, glir igjen. Vi er rasende spent, det minker på tauet og vi er så helt utenfor. (...) Det må være høit og vrient, alt dette tauet og timer er gått nu. (...)
Da hører vi svakt, høit oppe fra: «Ferdig. Du Tønsberg får gå op fra blokken og damene videre derfra. Har glimrende forankring, men først tar vi sekkene.»

 
«I begynnelsen var fjellet» er historien om Kolsås Klatreklubbs første 50 år, skrevet av Torbjørn Ekelund, illustrert med arkivfotos og nye bilder tatt av fotograf Kjell Ruben Strøm. Boken er designet av Kristin Sauge.

«I begynnelsen var fjellet» er historien om Kolsås Klatreklubbs første 50 år, skrevet av Torbjørn Ekelund, illustrert med arkivfotos og nye bilder tatt av fotograf Kjell Ruben Strøm. Boken er designet av Kristin Sauge.


A FOODIE GOOD TIME!

 
 

Det ikke bare ser bra ut når Johan Laursen setter sammen rettene fra Fru K og THIEF Food bar til fotografen. Det smaker også av nordisk eventyrlyst og internasjonal komfort food. Og når Chris Grøtvedt i baren begynner å lage signaturdrinkene sine er det bare å avslutte arbeidsdagen. 

Det er en fryd å hjelpe folk som er lidenskapelig opptatt av å lage noe som er bra. Som ikke gir seg før det sitter. Og som er tydelig stolt når de føler de får det til.  

ALLE FOTO: MARTE GARMANN


LANGRENNSELITENS HEMMELIGHETER

 

Den gjengen du ser over her, er selvsagt ikke de norske skiheltene. Men teamet bak det nye magasinet fra DÆHLIE Sportswear. Sammen har vi formidlet Maiken Fallas løpevaner. Petter Northugs elghufs-løype. Astrid Uhrenholdt Jacobsens beste restitusjonstips. 

Se det lekre designet fra We Oslo, de knalltøffe bildene fra ByAksel og noen av de ekte skiheltene under her:

 
 

Tusenvis av langrennsløpere satte strek for sesongen med årets Birkebeinerrenn. Vel over målstreken fikk de magasinet YOUR ARENA i gave fra DÆHLIE. Der får de råd fra verdens beste utøvere om hvordan de kan trene for å gå enda bedre neste år. Magasinets konsept og tekst står IBY for.

DÆHLIE samarbeider tett med Skilandslaget om å utvikle sportstøy. Men de deler også kunnskap, erfaringer og oppturer med leserne. Langrennselitens treningstips blir derfor først publisert i printmagasinet Your Arena. Magasinet er et lokomotiv for innholdsproduksjonen  der DÆHLIE ønsker å gi leserne relevante historier om trening og landslagsløpere gjennom hele året på sin brand-site og på sosiale medier.

 

 

Etter en fantastisk sesong ønsker vi å la våre brand heroes være inspirasjonskilde for trening når snøen er borte. 

Linda Linnebo, markedssjef i Active Brands/DÆHLIE. 

 

 


 

ÉN ÅRE. TO HJUL. TRE DØGN I VERDENS VAKRESTE SKJÆRGÅRD.

«Jeg sitter i en gul kajakk på nordsiden av øya Vega. Klokka er ni på kvelden. Himmelen er nesten skyfri og sola står fortsatt høyt.»

Slik åpner hovedteksten vi skrev for Sør-Helgeland Regionråd. De ønsker å profilere Helgelandskysten som en fantastisk kyststrekning og samle de ulike aktivitetstilbudene under destinasjonsnavnet Øyriket. Vår jobb var å padle og sykle i denne fantastiske naturen – og skildre dens unike kvaliteter i Øyrikets framtidige digitale og analoge kanaler.

 

ALLE FOTO: TORBJØRN EKELUND